+34 952 46 95 19 +46 8 510 620 26 +47 210 624 26                  

Søk bolig på Costa del Sol

Søk bolig

Å starte og drive næringsvirksomhet i Spania

Mange som tenker på å flytte til Spania, lurer på hvordan de skal skaffe seg et arbeid. Noen etablerer i stedet sitt eget firma, dels for å være uavhengige av andre, dels for å tjene penger. Noen starter et firma for å fortsette den virksomheten de drev hjemme i Norge. Med dagens teknologi – mobiltelefoner, Internett, faks og billige flyreiser – er det også mulig å bo i Spania men likevel drive sitt gamle firma, fremdeles registrert i Norge. Men noen avvikler alt det gamle hjemme i Norge og starter helt på nytt – kanskje med noe helt annet – i Spania.

Hva er forretningsideen?

Det viktigste før man starter et firma, er å vite hva man ønsker å drive med. Hva er forretningsideen? Hvem er kundene, og hvordan skal jeg nå dem? Hvor stor kapital trenger jeg, og hvordan skal jeg klare å skaffe den? Når man har klart for seg hva man vil drive med, er det lettere å velge foretaksform.

Hvem som helst kan starte et firma

I prinsippet er det fritt fram for hvem som helst som hører hjemme i et land innenfor EØS-området, å starte et firma. Det finnes bare noen få begrensninger, for eksempel må man være lege hvis man vil starte en legepraksis, o.l. Å starte et firma er ikke vanskeligere bare fordi man er utlending. I visse tilfeller kreves det likevel en viss dokumentasjon fra hjemlandet.

De mest vanlige foretaksformene:

1. Personlig firma (autónomo)

Den som driver sitt eget personlige firma, står personlig ansvarlig for alle firmaets forpliktelser, og firmaets økonomi er en del av den personlige økonomien. For å starte et personlig firma kreves det at man har et spansk personnummer (N.I.E.), som man får ved utlendingsavdelingen hos politiet. Firmaet registreres hos skattemyndighetene på det stedet der virksomheten skal drives. Et personlig firma passer bra for den som driver en mindre virksomhet og har beskjedne økonomiske midler til disposisjon.

Et personlig firma registreres samtidig med at man overleverer de nødvendige dokumentene til skattemyndighetene. Det vil si at tjenestemannen gransker søknaden din og stiller visse oppfølgingsspørsmål ved behov. Man må ta stilling til disse spørsmålene:

For det første må man klargjøre hva slags virksomhet firmaet skal drive. Det finnes en kode for hver type av økonomisk aktivitet. Koden ligger til grunn for hvor høy skatt som skal betales til kommunen.

Videre må man bestemme om skatten skal betales av firmaets faktiske overskudd eller sjablonmessig. Når du forlater skattemyndighetene, er det personlige firmaet ditt registrert, og som organisasjonsnummer gjelder ditt private N.I.E.-nummer. Søknadsskjemaet ditt, som etter godkjenning har fått et stempel hos skattemyndighetene, gjelder som registreringsbevis.

Beskatning

Enten betaler man skatt på tradisjonelt vis, det vil si ut fra resultatet som framgår av bokføringen, eller så betaler man skatt etter en sjablon. Dette bestemmer foretakseieren selv.

Hva er så forskjellen på de to alternativene? Sjablonbeskatning kan benyttes av de fleste næringsdrivende med personlig firma og kalles modulbeskatning (modulos). Litt forenklet kan vi si at man summerer poenger basert på bransje, størrelsen på lokalene, antallet ansatte, om begge ektefellene arbeider, energiforbruk osv. Poengsummen gir da skatten, og om man vil, også hvor mye man skal betale inn i merverdiavgift hvert kvartal. Fordelen er at man på forhånd vet hvor mye skatt og merverdiavgift man skal betale. Vi kan si at skatten og merverdiavgiften blir som å betale en leie. Man får et fast beløp å betale uansett hvordan virksomheten går. For lønnsomme firmaer er det selvfølgelig en fordel. De mindre lønnsomme firmaene kan få mer skatt og merverdiavgift å betale enn med tradisjonell beskatning, men fordelen er nettopp at det er enkelt, og at man på forhånd vet hvor høy skatten og merverdiavgiften blir.

Bokføringen blir frivillig. For deg som lurer på om du skal drive en bar eller kafé, vil sjablonbeskatningen gi et lavt beløp å betale, mens håndverkere synes at sjablonbeskatningen gir et høyt beløp. Beløpet skal betales kvartalsvis.

Skatt beregnet på tradisjonelt vis krever at firmaet har en ordnet bokføring. Forskuddsskatt betales kvartalsvis, det vi si fire ganger i året. Av resultatet for hvert kvartal betales det 20 % skatt. Slik fortsetter man året ut. Ved slutten av året leverer man en vanlig selvangivelse, og skatten regnes ut. De 20 % som man har betalt inn hvert kvartal, har man da til gode. Hvis firmaet har gått bra og du ikke har noen spesielle avdrag privat, må du kanskje betale mer skatt. Hvis virksomheten derimot har gått litt dårlig og du har private fradragsberettigede utgifter, får du kanskje i stedet penger tilbake. Den spanske skattetabellen er sterkt progressiv. Den begynner på 15 % og slutter på 45 %.

Hvis du er konsulent eller har annet intellektuelt arbeid, for eksempel arbeider som tolk, advokat eller arkitekt, skal du på fakturaene dine oppgi at kunden skal trekke fra 18 % av fakturaens pålydende. Dette beløpet skal kunden betale direkte til skattemyndighetene. Dette skattetrekket – retencion, som det kalles – har du selvsagt til gode når du leverer selvangivelsen.

Merverdiavgift

Alle næringsdrivende må betale inn merverdiavgift (IVA) kvartalsvis. På alt salg skal det plusses på 4, 7 eller 16 % merverdiavgift, avhengig av hva som selges. På innkjøpene er det også lagt merverdiavgift, og den får du refundert fra staten. Differansen mellom merverdiavgift på salg og avdragsberettiget merverdiavgift på innkjøp skal betales inn kvartalsvis. Hvis merverdiavgiften på innkjøpene i en periode er høyere enn merverdiavgiften på salget, så overføres dette beløpet til neste periode. Man får således ikke penger tilbake hvis man har betalt mer merverdiavgift enn man har krevd inn.

Trygdeavgift

Når du driver et personlig firma, er du dessuten nødt til selv å betale din egen trygdeavgift. Staten bestemmer hvor høy den skal være, og alle selvstendig næringsdrivende betaler samme beløp. I kalenderåret 2002 var beløpet 205 euro per måned. Det pleier å bli økt med et par prosent hvert år. Trygdeavgiften for deg som er selvstendig næringsdrivende, er et fast beløp som er uavhengig av hva du faktisk tjener.

Hvis du vil ansette noen, lar det seg selvsagt gjøre. Lovgivningen på arbeidsrettens område regnes imidlertid for å være i den ansattes favør. På den lønna som dere er blitt enige om, må du som arbeidsgiver alltid trekke skatt, og dette beløpet skal én gang i kvartalet oversendes til skattemyndighetene. Dessuten må du hver måned betale trygdeavgift, som dreier seg om ca. 38 % av lønnskostnadene. Som arbeidsgiver har du rett til å kreve 6 % av lønna fra den ansatte, og trygdeavgiften blir dermed netto på 32 %.

Hva får du igjen for innbetaling til det spanske trygdevesenet?

De store kostnadene for et lite firma er dels månedsavgiften (uansett om du tjener penger eller ikke) som du må betale til den spanske trygdekassa (Seguridad Social), dels (om du er smart nok) betaling til en revisor (asesor fiscal) som tar seg av bokføringen din, og dels de kvartalsvise innbetalingene av merverdiavgift. Trygdeavgiften du betaler inn som selvstendig næringsdrivende, gir deg rett til

– å benytte de offentlige helsetjenestene

– pleie ved sykdom

– uførepensjon

– sykepenger (det kreves legeattest)

Minstekravet for å få spansk folketrygd er at du har betalt inn trygdeavgift i minst 15 år, og hvis du vil ha full pensjon, må du ha betalt inn trygdepremie i 35 år. Et ektepar der bare mannen har arbeidet, får utbetalt 361 euro i pensjon hvis han bare har betalt inn minimumsbeløpet i de 35 årene. Hvis du har betalt trygdeavgift i 15 år, har du altså kvalifisert deg for pensjon, men utbetalingen reduseres i forhold til antallet år under 35 du ikke har betalt noe. For en person som har betalt inn minimumsbeløpet i bare 15 år, blir pensjonen under halvparten av disse 361 euro.

Dette er det du minst må betale, men du kan også betale mer til Seguridad Social og dermed få rett til høyere pensjonsutbetaling ved fylte 65 år. Som selvstendig næringsdrivende kan du maksimalt trekke avgift av en lønn på 2187 euro per måned, og da få da utbetalt maksimal pensjon, som er 1503 euro per måned, etter å ha betalt i 35 år. For å få høyere pensjon enn dette må du sørge for privat pensjonssparing i en bank eller et forsikringsselskap. Størrelsen på pensjonen bestemmes av hvor mye du har betalt inn i de siste åtte årene før pensjonsalderen. I de siste fem årene kan man bare ha hatt mindre økninger i innbetalingen, for myndighetene aksepterer ikke at man plutselig forhøyer innbetalingene i de siste årene for å få en høyere pensjon enn man ellers ville hatt rett til.

Du får ikke dagpenger ved arbeidsledighet i tilfelle firmaet skulle gå dårlig. Den eneste muligheten til å få penger ved arbeidsledighet for en selvstendig næringsdrivende er om man blir medisinsk ute av stand til å arbeide.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende i Norge og skal utføre et arbeid i Spania som maksimalt varer i 12 måneder, skal du tilhøre det norske trygdevesenet under ditt besøk i Spania. Rett til pensjon tjenes da inn i Norge, og du betaler også avgifter etter norske regler.

Bokføring

Alle næringsdrivende må ha en ordnet bokføring, om man da ikke velger sjablonbeskatning. Bokføringen er helt annerledes organisert i Spania enn i Norge. Kontoplanene er helt forskjellige. Oppstillingsformen er også annerledes. Kravet om reskontroer skiller seg vesentlig. Det som er likt, er betydningen av debet av kredit.

De fleste firmaer har bokføringen ordnet per kvartal, ettersom merverdiavgiften (IVA) skal gjøres opp hver tredje måned. Så godt som alle småforetak overlater sine bilag til et bokføringsfirma (gestoria eller asesor fiscal). Deres tjenester er vanligvis svært rimelige.

Andre avgifter

Alle næringsdrivende må betale en årlig aktivitetsskatt (Impuesto de Actividades EconómicasIAE). Den er dels avhengig av hvilken bransje det dreier seg om, dels av hvor firmaet holder til og hvor stort det er. For et personlig firma kan den variere mellom kanskje 150 og 1000 euro per år. Videre må alle næringsdrivende betale en renovasjonsavgift (basura industrial), som forfaller to ganger i året. Hvis du skal drive din virksomhet i et lokale, må du søke om en åpningslisens (licencia de apertura). Kommunen vil kontrollere at lokalet passer til formålet, og for dette må du betale en ganske drøy avgift. Når du har fått lisensen, kan du åpne lokalene. En kopi av lisensen skal alltid finnes godt synlig i lokalet.

Offentlig administrasjon

Mange blir ganske oppgitt over den spanske administrasjonen. Papirer hit og papirer dit, stempel her og stempel der, fra mange forskjellige instanser. Men til tross for dette er det relativt lett å starte et personlig firma. Verre er det å starte et større selskap.

Handelsfirma (Sociedad Civil)

Et handelsfirma er litt mer komplisert å starte enn et personlig firma. Den store forskjellen er at det må skrives en avtale mellom deleierne, og denne avtalen skal registreres hos myndighetene. I et handelsfirma må man være minst to deleiere. Av den kapitalen deleierne skyter inn i selskapet, må det betales 1 % stempelavgift. Handelsfirmaet registreres hos skattemyndighetene på det stedet der virksomheten skal drives.

Deleierne svarer solidarisk for alle forpliktelser. Det betyr at eierne virkelig må kjenne hverandre før man starter et handelsfirma. Det mest vanlige er at to ektefeller eller to søsken driver et handelsfirma sammen, for da kjenner de hverandre godt. Selskapsformen passer best for mindre virksomheter. Der risikerer man mindre.

Et handelsfirma skal føre kvartalsvis merverdiavgiftsregnskap (IVA). Reglene er de samme som for et personlig firma. Deleierne i handelsfirmaet skal betale inntektsskatt for sin respektive andel av det kvartalsvise overskuddet, tilsvarende som for et personlig firma. Bokføringen skal også være som for et personlig firma.

Kommandittselskap (Sociedad Comanditaria)

Denne selskapsformen ligner mye på handelsfirmaet. Forskjellen er skillet mellom de medeierne som deltar og står ansvarlig for virksomheten, og de som bare deltar med kapital. De som har begrenset ansvar, står bare ansvarlig med den kapitalen de har satset. For de øvrige blir det som for et handelsfirma.

Aksjeselskap (SL eller SA)

I Spania finnes det to slags aksjeselskaper. Det vanligste er SL-formen. SL står for Sociedad de Responsabilidad Limitada, som betyr selskap med begrenset ansvar. Aksjekapitalen er egentlig oppdelt i andeler og ikke i aksjer. Minimumskapitalen er 3010 euro, som skal være innbetalt senest innen selskapet stiftes, på et valgfritt bankkontor. Selskapet er et eget rettssubjekt og kan gjøre egne avtaler, til forskjell fra det personlige firmaet.

De større selskapene kalles Sociedad Anónima (SA). Denne selskapsformen passer for svært store firmaer. Aksjekapitalen skal være minst 60 000 euro, og av dette må minst 25 % være innbetalt før selskapet registreres. Det resterende må være innbetalt innen fem år. Kapitalen er oppdelt i aksjer.

Å starte et SL-selskap

De absolutt fleste utenlandskeide firmaer blir etablert som SL-selskaper. Framgangsmåten når man skal starte et slikt selskap, er slik:

Det første du skal gjøre er å skaffe deg et spansk personnummer (N.I.E.). Det får du på politistasjonen på det stedet der du bor. Årsaken til at du skal begynne med dette, er at det på flere steder tar lang tid å få personnummeret. Det er ikke uvanlig at det tar et par måneder.

Navn

Samtidig kan man søke om et navn. Navneforslaget sendes til navneregisteret i Madrid. For samme kostnad kan man levere inn tre forslag. Tenk på at navnet skal kunne uttales i Spania og være mulig å finne i en telefonkatalog. Som søker må det oppgis en person som senere kommer til å eie minst én andel. Navnebeviset gjelder i to måneder. Har man ikke gjennomført selskapsdannelsen før den perioden er omme, må man søke på nytt. Når navnet er blitt godkjent, får man et sertifikat som må oppbevares

Innbetaling av kapital

Minimumskapitalen er 3010 euro, og den betales inn i en hvilken som helst bank. Ved besøket i banken vil bankfunksjonæren spørre etter en kopi av navnesertifikatet for det godkjente navnet. Han vil ta en fotokopi av passet ditt og be eierne og styremedlemmer om å gi en underskriftsprøve som senere kan benyttes ved uttak. Før du forlater banken, får du en spesiell kvittering som viser at du har betalt aksjekapitalen. Bankkontoen er siden sperret til stiftelsen av selskapet er avsluttet.

Besøk hos notarius publicus

En selskapsdannelse må skje i nærvær av en fritt valgt notarius publicus. Besøket må forberedes noen dager i forveien. Ettersom en assistent hos notaren skal utforme alle nødvendige dokumenter, må han ha tid til å gjøre det. Han vil ha følgende dokumenter og opplysninger:

– navnesertifikat i original

– bekreftelse på bankinnskudd i original

– opplysninger om eierne (fullstendig navn, adresse, sivilstand, passnummer og N.I.E.-nummer hvis du har rukket å få det)

Hvis en deleier er en juridisk person, må selskapsformen og registreringsbevis på originalpapir fra en utenlandsk registreringsmyndighet leveres sammen med en oversettelse utført av en autorisert translatør. Dokumentene må dessuten være apostillestemplet av en utenlandsk notarius publicus. Hvis det gjelder Norge, må dokumentene først notarialbekreftes av notarius publicus, og så apostillestemples av Fylkesmannen.

– opplysninger om den ansvarlige lederen (administrador) og vedkommendes adresse, passnummer, sivilstand og N.I.E.-nummer, om et slikt finnes

– selskapets gateadresse

– hvilken type virksomhet man planlegger å drive

– eierfordeling og hvor stor kapital hver og en av eierne har satset, hvis det er flere eiere

– hvor lenge selskapet skal eksistere

I Spania kan man starte et selskap for å drive det i en viss tid, for eksempel i forbindelse med et byggeprosjekt eller et annet tidsbegrenset prosjekt.

– hvem som tegner firmaet

– regler for innkalling til generalforsamlingen

Hos assistenten får man avtalt tid for besøket hos notaren. Den viktigste oppgaven til notaren er å identifisere de personene som innfinner seg. Samtlige eiere og styremedlemmer må møte fram for identifisering, og må uttrykkelig godkjenne at de blir eiere og/eller styremedlemmer. Den som ikke har mulighet til å møte fram, kan hos en fritt valgt notarius publicus hvor som helst i verden opprette en fullmakt slik at en annen person kan representere ham eller henne ved selskapsdannelsen.

Stempelavgift

Så snart dere har fått ut dokumentene fra notaren, skal det betales en stempelavgift på 1 % av den registrerte kapitalen. Avgiften skal betales på et spesielt kontor, og man har en måned på seg. Etter en måned blir det ilagt store forsinkelsesgebyrer.

Organisasjonsnummer

Hos skattemyndighetene får selskapet sitt organisasjonsnummer, eller som det heter: C.I.F. (Código de Identificación Fiscal). Numrene for SL-selskaper begynner på B, mens numrene for SA-selskaper begynner på A. Nummeret er i første omgang provisorisk. Det endelige nummeret, som nesten alltid er det samme, får man først når selskapet er helt ferdigregistrert.

Registrering i handelsregisteret

Når dere har gjennomført alle de tingene som er omtalt ovenfor, det vil si vært hos notaren, betalt stempelavgiften og fått det foreløpige organisasjonsnummeret, er det på tide å registrere selskapet i provinsens handelsregister (Registro Mercantil). Behandlingstiden der er minst én måned, og ofte betydelig lengre. Hos handelsregisteret detaljstuderes dokumentene, og den minste lille formelle feil fører til at alle dokumenter blir levert tilbake for å rettes opp. Det må skje hos en notarius publicus. Og så må de leveres inn til handelsregisteret igjen. Når registreringen vel er gjennomført, er dokumentene offentlige.

Mange synes at de myndighetene som firmaer i Norge må forholde seg til, er formelle og stivbeinte. Men det er ingen ting mot hva som skjer i Spania, der det er enda viktigere at det formelle er helt i orden.

Som det har gått fram av denne redegjørelsen, er det å etablere et selskap en komplisert prosess, og dessuten koster det ganske mye. Prosessen kan ikke gjennomføres uten hjelp av en erfaren advokat eller revisor. Kostnaden kan anslås til mellom 1500 og 2000 euro.

Oppstarting

Når du vil starte opp virksomheten, gjelder de samme reglene som for et personlig firma. Du må særlig ha følgende i tankene: Du som er deleier og/eller styremedlem i det nye aksjeselskapet, skal registrere deg for innbetaling av trygdeavgift (Seguridad Social) og betale din egen trygdeavgift med et fast beløpet på 205 euro per måned. Du må melde selskapet til skattemyndighetene senest samme dag som du starter økonomisk virksomhet. Dette gjør du ved å fylle ut en søknad om den årlige aktivitetsskatten, og ved å melde inn selskapet for betaling av merverdiavgift (IVA). Reglene er de samme som for et personlig firma, men et selskap kan ikke få sjablonbeskatning. Bokføringen skal i prinsippet foretas som hos et personlig firma som beskattes etter faktisk resultat. Du må søke om åpningstillatelse før du starter opp virksomheten i et lokale, på samme måte som vi har beskrevet det for et personlig firma. Hvis du skal ansette noen, må du skrive ansettelseskontrakt og melde deg som arbeidsgiver og melde alle ansatte inn i trygdekassa (Seguridad Social).

Selskapsskatt

Alle selskaper må betale skatt basert på overskuddet. Skatten er på 30 % av overskudd på opptil ca. 90 000 euro. På overskudd over dette er skattesatsen 35 %. I det første året trenger man ikke å betale noen forskuddsskatt. Det etterfølgende året må man betale forskuddsskatt beregnet ut fra innbetalt skatt året før.

Å ansette noen

Lovgivningen som regulerer forholdene på det spanske arbeidsmarkedet, er svært stivbeint og vanskelig å forstå. Bare det å regne ut lønna er svært komplisert. Det finnes gestorier som har utdannet seg i flere år for å kunne regne ut lønner for oppdragsgiverne sine. Disse gestoriene kan etter søknad få tillatelse til å koble seg direkte opp mot trygdeverkets store datamaskin. Normalt kan et vanlig bokføringsfirma ikke hjelpe deg med spørsmål som gjelder ansettelser, ettersom de mangler den nødvendige kompetansen.

Ansettelseskontrakt

Alle ansatte må ha en ansettelseskontrakt som regulerer forholdet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Av kontrakten skal det framgå hvor lang tid ansettelsen gjelder for, arbeidstiden ved deltid, lønnsforhold og arbeidsoppgaver. Kontrakten skal skrives i tre eksemplarer. Arbeidstakeren og arbeidsgiveren beholder hvert sitt eksemplar, mens det tredje sendes til myndighetene. De fleste kontrakter skrives for tre eller seks måneder. I visse bransjer finnes det regler om hvor lang tid en kontrakt skal gjelde for. I for eksempel restaurantbransjen kan to etterfølgende kontrakter høyst gå over 13 måneder. Deretter må den ansatte sies opp eller ansettes for evig og alltid. Om man således skriver den første kontrakten på tre måneder og den neste på seks måneder, må den ansatte etter ni (tre pluss seks) måneder tilbys fast stilling eller sies opp.

Lønn

I Spania finnes det regler om minstelønn. Minstelønna kan variere fra bransje til bransje, men den laveste månedslønna som kunne betales i 2012, var 800 euro, det vil si ca. 6 euro i timen. Månedslønna utbetales 14 eller 15 ganger per år, alt etter bransje og hvor i Spania ansettelsen skjer. Normal arbeidstid er 40 timer i uka, og normal ferie er 30 dager, medregnet lørdager og søndager i ferien. I 14 helligdager per år skal det utbetales full normal lønn. En fødselspermisjon varer i fire måneder.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveren må hver måned betale ca. 38 % av lønnsutbetalingene for den foregående måneden til trygdekassa. Hver ansatt har plikt til å betale 6 % av lønna til arbeidsgiveren, om han skulle ønske det. Netto utbetaling for arbeidsgiveren til trygdekassa er altså ca. 32 % av lønnskostnadene. For eieren/styret utgjør som tidligere nevnt trygdeavgiften et fast beløp på 205 euro per måned per person.

Kontroller

Trygdekassa har flere kontrollører som drar på besøk til arbeidsplassene. De kommer på uanmeldt besøk for å kontrollere at de ansatte har en kontrakt. For deltidsansatte må arbeidsgiveren vise fram et arbeidsskjema som angir arbeidstiden, ettersom mange som faktisk arbeider heltid, bare har halvtidskontrakt.

Alle typer av arbeidsplasser får besøk av inspektørene. Hvis de finner noen som arbeider uten kontrakt, kan selskapet ilegges bøter på minst 3000 euro per person. Ofte blir beløpet høyere. Hvis den som arbeider uten kontrakt, ikke er borger av et EØS-land, blir boten betydelig høyere. Ifølge inspektørene kan det være nok at de ser en god venn av eieren rengjøre et toalett før det regnes som et ansettelsesforhold, og dermed ilegge sviende bøter.

Hvem skal man ansette?

Hvis du ansetter en eldre person som har vært arbeidsledig en tid, kan du få visse bidrag fra det offentlige. Mange utlendinger ansetter personer med samme nasjonalitet eller i det minste med samme språklige bakgrunn som de selv. En hel del utlendinger vil bare ansette personer som snakker svært godt engelsk, og det kan da være vanskelig å ansette spanjoler, ettersom de ofte snakker dårlig engelsk. Noen finner at en passende blanding av utlendinger og spanjoler er det beste. Det beste er å tenke på hva kundene ønsker. Glem ikke at en spansk ansatt kan hjelpe til med mange praktiske ting på en helt annen måte enn utlendinger kan. Det kan dreie seg om samtaler med leverandører eller reparatører, eller besøk på postkontoret eller i banken, der en spanjol vet hvordan han skal håndtere situasjonen på en helt annen måte enn en utlending.

Dette avsnittet er skrevet av autorisert revisor Bo Wennertorp (telefon/faks: +34 952 828252, e-post: revisorn@terra.es).

 
 
Mäklare Svenska Real Estate Agent English
Følg Alamo på Facebook